Srrjei – sörj ej att din sköna tid förflutit

Ingfrid Breie Nyhus

What is a narrative, when it moves through time and history, when it moves through bodies? The narrative is always in danger of dying, until it is picked up and given new movement into new contexts. Where does the new begin? Where does the old one go? Vocalist Live Maria Roggen and pianist Ingfrid Breie Nyhus have over several years investigated duo music that was once romantic music. Through time, body, forgetfulness, fallibility – and improvisation as a method – the music has merged with the whims, derailments and backtracks of the inner sound and the duo's body. Where does the narrative live in the next moment?

Hva er en fortelling, hva er et verk, i bevegelse gjennom tiden og historien, i bevegelse gjennom kropper?

Fortellinger kan sakte forvitre, de kan hentes opp, de kan gjenfortelles og sendes videre gjennom tiden. I vårt arbeid undersøker vi duomusikk for sang og piano som en gang var romantisk musikk. Vi har bygget musikken og fortellingene inn i våre spillende kropper, og deretter latt tidens, minnets og kroppens feilbarlighet få bryte dem ned. Vi har latt sangen nesten dø, for så å plukke opp bitene etter den, lik en knust vase. Sangens bestanddeler og understrømmer har vi behandlet som fjerne minner, feilaktige minner eller misforståelser.

Men vi holder liv i det nedbrutte ved å la det ulme videre i oss. Minnet og det indre livet er preget av innfall, avsporinger, etasjer av ulikt innhold, utilsiktede bevegelser og tverrganger mellom disse etasjene, nye ideer, tilbakegang til gamle rester.

Hvor begynner det nye? Hvor blir det gamle av?

Sörj ej att din sköna tid förflutit

Live Maria Roggen og Ingfrid Breie Nyhus 1

Jubal såg en svana fly, över vattnet högt mot sky, spände hastigt bågen. Klang, ljöd strängen. Som en il, fågeln, träffad af en pil, föll att dö på vågen.2

⁃ Men har dette materialet nå blitt et nytt verk som bor i våre kropper?
- Et bevegelig et isåfall, som en snøklokke vi rister på på nytt og på nytt og får ulike bevegelser - eller som en planet som vi undersøker hele geografien på - eller som en mangesidet diamant som vi kan vri og vende på og stadig finne nye plasser?

Flickan gick en vintermorgon i den rimbeströdda lunden, såg en vissnad ros och talte: Sörj ej sörj ej arma blomma, att din sköna tid förflutit!3

- Vi beveger oss mellom tradering av materiale og improvisasjon. Eller snarere begge de to på en gang.
- Praksisen med å jobbe improviserende blir ikke bare en metode, men et materiale i seg selv.
- Og vi har lokket fram et nytt materiale for tradering gjennom improvisasjonen og gjennom traderingen av det gamle.

Her kommer en video til på ca 3-4 minutter som er i slekt med de to første videoene. I denne videoen vises utdrag fra de to sangene der cellene har gått videre til flere assosiasjoner og i kombinasjoner. Materialet til videoen er fra to konserter i høst, men vi har ennå ikke fått lyd+bilde ferdig mikset fra dem som tok opp - derfor kommer denne delen noe senere, vi håper å få den på plass i løpet av påsken.

Svana hvit, varje kväll jag vänder hit att din död besjunga. Ty du lade till mitt bröst strängaspelets ljuva tröst, sången på min tunga.

⁃ Det som en gang var det gamle materialet har inngått i en feedbackloop av skurrete imitasjoner, imitasjoner med innlagte feil. Det er det vi har gjort med Sibelius, og med minner-av-det-vi-har-gjort med Sibelius gjennom flere år.
- Vi trenger ikke bare minnene, men også å glemme, for gjennom glemselen blir enda nye sider av planeten synlige for oss.
- Vi har undersøkt sangenes planeter videre og videre, stadig på jakt etter nye minner og assosiasjoner, men det kan også bremses. Vi kan gjøre nesten-imitasjoner av egne improvisasjoner, som en fortsettelse av den samme feedbackloopen.

Tip

Tip