Intervju 1

Kvinne 33 år

Erik Og du var og så både Teleportation 2 og 3?

G Ja

Erik Så tenkte å begynne å spørre om nummer 2 først da, den som var på er på KMD 

Og først bare høre om hvordan du hørte om utstillingen, og hvordan det hendte seg at du kom dit på den?

G Det var det var plakater, for jeg var student her, så jeg så plakater rundt omkring og så hadde den  bar i fartavært lenge og husker jeg tenkte “dit bør jeg gå” men litt sånn stressa. Det er vel litt sånn når man er student og løper rundt på ting og ikke helt får tid, og så var det kanskje var de siste dagene jeg var i farta forbi og så klarte jeg å stoppe opp og gå inn. 

Erik Så kommer du inn i utstillingen, vil du bare fortelle om hvordan du opplevde det, hva du så og hva som var der inne?

G Mm, jeg får liksom prøve å… hvor lenge siden er det, er det to år siden eller?

Erik Det er jo nesten det ja 

G Må prøve å gå tilbake i minnene

Erik Det var rett før Corona

G Ja ikke sant, det var at jeg gikk inn, og så kom jeg inn til en sånn kanta- hva heter det, ikke sekskanta men åttekanta kanskje? For nå vet jeg ikke om jeg husker riktig av hva jeg så, men husker jeg kom inn til en konstruksjon og gikk rundt det til jeg kom til en inngang og da var det sånn at jeg skulle ta av skoene tror jeg

Erik Det var på utsiden 

G Ja da hadde jeg allerede gjort det 

G Og så kom jeg til en dør som jeg husker kanskje mest at det var veldig lyst, veldig hvitt. 

Og at jeg gikk inn og litt glatt, litt sånn smooth overflate. 

Jeg tror jeg veldig fort liksom gikk litt rundt først, men veldig fort satte meg ned eller la meg ned, gikk mot bakken, og det var vel fordi det var ganske sånn små figurer var det ikke det? På gulvet eller liksom små detaljer, og at det liksom begynte vel først sånn bare se på de, og “interessant hva er dette”. Og nå klarer jeg ikke å huske hva det var hva formene forestilte, men jeg husker at bare jeg så på det. 

Jeg var jo litt sånn stressa, det var vel en ettermiddag og jeg skulle hjem snart, men likevel fikk jeg en sånn ro da, som gjorde at jeg klarte å bli… det var ingen andre som kom samtidig, at jeg liksom bare… man kan jo kanskje når man er stressa ikke helt få kontakt med følelsene sine, men likevel så var det som at jeg liksom ville bli, hadde ikke lyst til å gå derfra. 

Og så husker jeg at jeg begynte å gråte, og husker ikke hvorfor, om det var tanker rundt gråten eller om det bare var tårer. Men det var i hvert fall ganske mmm, ja, og jeg tror ikke det var lang session, men var noe ganske nært som hendte

Erik Var det fordi du ble minnet om noe eller var det selve atmosfæren i utstlillingen som liksom gjorde at du reagerte sånn?

G Jeg tror det var atmosfæren egentlig, ja

Erik Hvordan vil du beskrive den atmosfæren da?

G På en måte så var den jo ganske klinisk. Men jeg tror det var et lukket rom, selv om det kunne dukke opp noen andre, så var det likevel en opplevelse av å være alene, kanskje en slags opplevelse av å ikke være alene på en positiv måte. Å være beskyttet. 

Men det er jo mystisk… ja. 

Erik De objektene som var på gulvet, kan du huske om du klarte å identifisere hva det var?

G Jeg synes å huske det, men jeg klarer som sagt nå ikke å komme på hva det var. Jeg synes jeg tenkte at det minner om noe men jeg husker ikke nå hva det var. 

Erik Vil du si at de objektene på gulvet, var de en viktig del av utstillingen, eller konkluderte du noe om hvordan de hørte sammen med resten av det som var i utstillingen?

G Mm, det var jo de som dro oppmerksomheten min ned også, mot gulvet, så det opplevdes som at hele rommet var utstillingen, og samtidig ble de sentrale, som ja blikkfang, det jeg konsentrerte meg rundt når jeg var der inne og liksom kretset rundt, eller liksom studerte. 

Erik Det var ingen andre som kom inn i rommet når du var der?

G Nei

Erik Nei. Du sa at du satte deg ned på gulvet

G Ja, krøp nok litt rundt, hehe. Det var så rent, og man var uten sko, og ville studere sånn nære.

Kanskje jeg la meg ned også, det husker jeg ikke

Erik Var det for å undersøke de objektene på gulvet nærmere at du fant ut at du ville legge eller sette deg ned på gulvet?

G Det var de som tok meg ned ja

Erik Berørte du dem med hendene?

G Nei. Det tror jeg ikke jeg tenkte at jeg kunne. 

Erik La du merke til noe lyd der?

G Det husker jeg ikke, nei, det husker jeg ikke. Var det lyd der?

Erik Det var det. 

G Hehe, ja da la jeg sikkert merke til den

Erik Det var en veldig diskret litt sånn rumlende dronelyd, men mange som ikke la merke til den. 

G Men den gjorde jo sikkert noe for det å komme inn i en slags annen verden liksom, og klare å koble ut. Det er jo veldig merkelig å så fort klare å koble, altså, den settingen installasjonen var i, i et skolebygg hvor veldig mye hender, kjentfolk over alt og veldig mye jobbing og så kommer man bare inn sånn. Ja så jeg kan tenke meg at den lyden, selv om jeg ikke konkret husker den, den hjalp meg da. 

Erik Det var jo endel som tenkte at den bare var ventilasjonsanlegget eller noe sånt. Du sa noe om at du ramlet inn der litt på slump i en hektisk sånn skolehverdag, var det sånn at du opplevde at det var stor kontrast mellom det som var på utsiden og når du kom inn?

G Veldig, ja

Erik Hvis vi tenker på, nå var jo du i det lyse rommet på innsiden, fikk du noe spesiell, tilbrakte du noe tid i den mørke delen som var på utsiden av det lyse rommet?

G Ja litt, ikke like mye, men jeg husker i hvert fall at jeg beveget meg rundt den og at den bevegelsen også var viktig. Og når jeg gikk ut igjen etterpå så var jeg vel også da nysgjerig på det rommet, men da hadde jeg allerede blitt satt inn i den observerende tilstanden, som jeg var i i det hvite rommet, mer observerende, liksom sansene, så når jeg går ut derfra så liksom fortsetter jeg, jeg ble jo nysgjerrig på det rommet utenfor også. 

Erik Så det hendte kanskje mer på veien ut enn på veien inn?

G Jeg tror det, men så tenker jeg jo, for på vei inn var jeg jo nysgjerrig på “hvor skal jeg” på en måte, men det hadde vært noe helt annet hvis jeg ikke hadde vært der. Da virket det liksom som en passasje for å komme inn til det rommet. Men det føltes mer som en vei enn et oppholdssted. 

Erik Fikk du inntrykk av den atmosfæren som var i den mørke delen, er det noe du kan tenke på som du kunne sammenlikne det med, eller andre rom eller opplevelser du har hatt som atmosfæren i rommet utenfor ville minne deg om eventuelt?

G Hm. Igjen blir det jo litt vage minner, men det første som dukker opp er en skogssti. Men det er jo litt fjernt fra hverandre, men liksom når det er tette trær rundt og man går på en sti, så man må på en måte bare gå på stien uten å helt se, kanskje svingete, men det var ikke det jeg tenkte på der og da, men når du spurte så var det min første tanke. 

Erik Interessant, det har jeg aldri hørt før. På utsiden, i foajeen, var det jo en video.

G Den husker jeg ikke. Eller jeg kan vagt huske at det var en, men den hadde jeg nok ikke konsentrasjon til kan jeg tenke meg. 

Erik Det var jo en av de delene av utstillingen som jeg synes ikke fungerte så bra heller. Det var jo litt med at det var ikke noen ordentlig måte å vise den på. Jeg hadde ikke noen måte å montere den opp på for eksempel. Men det var jo et eksperiment for å se om folk registrerte at den var der. 

G For det gjorde jeg i hvert fall. Men jeg har nok generelt litt dårlig tålmodighet med videoarbeider. Men det er jo liksom noe med at når man går inn og setter seg ned et sted for å se en film i forhold til hvis det er en skjerm i en korridor. 

Erik Ja så plasseringen gjorde at det ble litt unaturlig å bruke noe tid på den?

G I hvert fall hvis det er en film som man skal se litt sånn, det ble kanskje at jeg så et minutt eller noe sånt, jeg husker ikke helt. 

Erik Som en helhet, utstillingen og det du husker som en helhet, har du noen ide om hva den kunne bety, eller hvor ville du, nå er jo du kunstner så du har jo endel referanser, men er det noe du, konkluderte du med noe, eller hadde det noe meningsinnhold utover at det var en sanseopplevelse og et spesielt rom?

Erik Om du så noe symbolikk i det eller noe?

G Ja…. men …. det … hmmm…. Jeg tenker vel at det var… jeg fikk opplevelsen av at det var et viktig rom. Hm. Merker at jeg blir litt usikker på om jeg mener det jeg sier, men jeg tenker at det var et, et slags, intimt rom, som en innside… og … ja… der man …kanskje kan få mer kontakt med sitt indre. Hmmm. 

Erik Du trenger ikke å komme på noe hvis ikke det er noe som slår deg. 

G Vanskelig for å finne ord på det men, mmm. Og jeg tror i møte med noen ting kan jeg bli sånn “hva mente kunstneren” men så er det jo på en måte hva jeg selv tenker. Og at jeg nå i dag tenker noe annet enn for to år siden, fordi at jeg er i andre tankespor, og at jeg nå kan kanskje si at det er en følelse av å komme hjem, selv om det ikke var noe hjemlig, det var jo klinisk og hvitt, så det var jo ikke liksom, men likevel, noe sånt. 

Erik Kan det ha vært derfor du begynte å grine?

G Jeg tenker jo det. At jeg opplevde… ja, å komme hjem, men når jeg sier det ordet føles det ikke helt dekkende, at det er ikke helt det. Men, jeg har jo kanskje litt lett for å stoppe litt ved å si “Jeg vet ikke, det var mystisk” uten å liksom jeg forstår ikke hvorfor men ja. 

Erik Har du vært borti andre kunstopplevelser som minnet om det? Hvor du fikk en liknende type respons? Du trenger ikke komme på konkrete navn, men om det er noe du…

G Kanskje det skjer mest i møte med musikk men det skjer i blandt, ikke ofte. Men jeg tenkte også sånn, det føles igjen sånn, mener jeg det eller ikke, men at, eller at jeg kanskje blir å legge på mer enn det faktisk… men at, om, det kan jo bli litt sånn psykoterapeutisk, men at det blir litt som en magesekk, men det var bare en tanke som jeg tenkte nå som jeg ikke tenkte da, men, at man liksom, tilbake i fosteret liksom!

Erik Tilbake i livmoren?

G Selv om det er et stort rom, det er jo ikke den følelsen av å være tett inni noe, for det er jo litt sånn, man er jo litt sånn blottlagt også i det. Så kanskje det er noe med det og, å bli blottlagt. 

Erik Ja det er jo et veldig kraftig lys, sterkt overlys der. 

G Ja det som sitter sterkest i minnet, det lyset ja. 

#3

Erik Hvordan hørte du om utstilligen, eller hvordan havnet du der?

G Jeg følte jeg hørte om den fra mange steder jeg, men jeg var jo da student her på kunstakademiet, så jeg så vel plakat, ser for meg det var vel plakat. 

Erik Visste du noe om hvordan utstillingen så ut eller hvordan den fungerte, eller hva du kom til å møte når du kom dit?

G Nei, jeg visste at det var i Tårnsalen som jeg tenkte var et kult rom, men visste ikke noe mer. 

Erik Hadde du snakket om noen andre om den på forhånd?

G Nei tror ikke det, jo, jeg tror noen hadde sagt “den er bra” at jeg måtte få med meg den. 

Erik Så du kommer inn i Kode 4 og opp trappen. Hva skjer så?

G Der sitter du sammen med noen andre og snakker, og så er jeg litt sånn i farta, for jeg skal videre på jobb, og fikk litt sånn pressa den inn, booket tiden, jeg er veldig målretta, og kommer akkurat på tiden. 

Erik Du måtte komme til et tidspunkt sant?

G Ja så jeg fikk akkurat liksom en lite kvarter glipe i dagen min mellom to ting

Erik Og hva skjedde når du kom opp og jeg satt med disse folkene, av det du husker?

G Nei kanskje jeg viste en billett og satte igjen sekken sikkert, og så sa du kanskje, sa du noe? Om hvorda jeg skulle gå? Eller at jeg bare fikk gå inn en dør. Jeg la igjen telefonen ja. Og da gikk jeg inn og da, det var jo mørkt. 

Erik Så du kommer inn gjennom foajeen og du går gjennom et forheng 

G Ja stemmer, forheng. Det var først et forheng.

Erik Var du redd?

G Nei. Jeg har hørt at flere sa etterpå at de var redde, men jeg opplevde det ikke som truende på noen måte. Det var veldig, ja, trygt. 

Erik Var det noe spesielt som, ja noen er jo mørkeredde og har klaustrofobi og… 

G Ja jeg har begge deler egentlig! Eller i går gikk jeg til Fløyen uten hodelykt på kvelden men da var det ganske lyst. Men her var det jo ganske trygt. 

Erik Det var en trygg situasjon?

G Ja, og da er det noe spennende med mørket

Erik Så for deg så var opplevelsen av å kunne gå inn i mørket, det ble mulig eller ble ikke skummelt fordi du visste at du var i en kunstutstilling og at det var grenser for hvor mye som kunne gå galt der?

G Ja at det gjorde at jeg ikke ble redd, ja jeg tror det. Selv om det ikke var veldig artikulerte tanker, men når jeg skal tolke det etterpå tenker jeg at det sikkert var med på at jeg, for jeg tror ikke det var noe jeg kom på, at jeg kunne vært redd. 

Erik Så når du skulle bevege deg ut, kan du huske hvordan det var? Eller hvordan var det?

G Jeg merket at jeg kviet meg litt for å komme ut, fordi da ville jeg helst bare være helt alene, og jeg visste at dere var der. Jeg husker ikke om jeg sa noe da, men jeg synes jeg husker at jeg tenkte at jeg måtte tillate meg selv å ikke si hva jeg erfarte. At det skal jeg ikke måtte trenge å si etter en slik opplevelse, fordi jeg ville ta vare på det. Så det var vel det som gjorde at jeg ikke ville møte noen, for jeg ville være i det rommet som jeg hadde … eller at, selv om det var et ytre rom så blir det også et rom i meg som jeg får komme inn i når jeg er i det fysiske rommet. Og igjen et uartikulert rom i meg, men likevel noe jeg ikke ville hoppe ut av med en gang. 

Erik Og det kan jo hende at det blir for personlig å spørre om det nå, men kan du si noe mer om hva det rommet består av eller hva det betyr for deg?

G Vet ikke om det er… Det er sikkert noe jeg kunne klart å sette ord på men det er mer en liksom… nå er jo jeg også kristen, så for meg blir det jo liksom, selv om det ikke er, eller det er at jeg lever med en sånn, eller ikke kanskje, men jeg lever med et rom, et liksom usynlig eller liksom og at det er, men jaa, det er veldig uartikulert. Det er en følelse av at det er noe større enn den platte verden. At liksom, som at verden er litt flat også går veggen litt ut, og at det er noe som man kan bevege seg i litt uten å trenge å forsvare seg eller trenge å fortelle, eller “her kan jeg bare være”, og igjen, ord blir for små, det er noe sånt. 

Erik Ja for jeg lurte litt på, for som troende, så er jeg veldig nysgjerrig om den utstillingen jeg laget, om den på en måte klarte å aktivere en type kanal, eller en opplevelse av verden og virkeligheten som er, som du sier, som handler om at det er noe større enn det vi opplever til vanlig. At det er er noe som er bakenfor eller hinsides. Og som ikke-troende så har ikke jeg en sånn direkte, eller veldig konkret opplevelse av det, som noen som kanskje er mer religiøs. Men hvis du er liksom litt mer ekspert på dette enn meg da, hehe, traff jeg en nerve for de som er troende mennesker i den utstillingen?

G Det tenker jeg at du gjorde. En ting er troende en annen ting er de som opplever “noe” når man går inn i en katedral. Det er så mange gråsoner i det med hva det er å være troende og ikke men, at det er en tiltrekning, eller en sanselighet for det usynlige, som jeg da kanskje er litt mer ekspert på siden jeg utsetter meg for det å ofte. Men jeg opplevde jo at, jeg tenkte jo bare at dette rommet burde ikke tas vekk. At bergen trenger, eller enhver by, spesielt byer, fordi byer er så lett å bli trangsynt, bare det å ha et sånt rom kjentes bare helt sånn, “nei dette burde kommunen investere i” tenkte jeg, for menneskets, for skjela. 

Erik Det hadde jo ikke vært meg i mot. For jeg er jo en sånn som begynner å gråte når jeg kommer inn i katedraler, eller for den saks skyld når jeg er vitne til en religiøs seremoni, det har jeg opplevd flere ganger. For meg var det jo, jeg har hatt et sterkt ønske om å prøve å aktivere den følelsen i mine arbeider, uten å nødvendigvis direkte koble det på en religion, men det er jo mange religiøse, religiøs sanslighet, symbolikk og arkitektur som er med å være inspirasjonskilder i utstillingene.

G Og det synes jeg det var tydelig at det var, men også med den æresfrykten som man får av å oppleve det at noe er større. Så når du sier at du ikke er troende, så, det gir veldig mening at du har den erfaringen i katedraler, eller så tenker jeg at du ikke kunne bygget noe sånt, for hvor kommer det fra da. Så det er jo veldig tydelig en erfaring av noe. 

Erik Ja eller og det med at som du sier at det er et rom som er et indre rom, som er litt bortenfor tid og rom, eller den ordinære opplevelsen av tid og rom. Og kanskje det har noe med å gjøre med at det finnes et bortenfor for livet, som ligger som en uunngåelig del av det å være menneske, at vi kommer en dag til å møte horisonten, og at det kanskje er en påminnelse om det på en måte.

Erik Så du er jo en av de som har vært på begge utstillingene, så du noen likheter eller forskjeller mellom de to opplevelsene?

G Likheten er vel å komme inn i et annerledes rom der hverdagen blir ganske fjern et lite øyeblikk, og at det skjer ganske fort, ofte kan man bruke ganske lang tid på å komme inn i noe men her skjer det ganske raskt fordi det er så totalt annerledes det jeg kommer inn i. Og så er det jo forskjell helt lyst helt mørkt og at i rommet i #2 fikk se utsiden når jeg gikk, so jeg opplevde som en utside, som kanskje gjør den mindre mystisk. Jeg opplevde den jo som mystisk men da får jeg liksom se “hva er dette” mens i den #3 var det bare helt “hva er dette?!” Hehe. Så den blir jo enda mer mystisk. 

Erik Var #3 mer total, siden den hadde den mystikken?

G mmm, jeg tror nok det. Men det blir jo forskjellig fordi i #2 var jeg allerede alene når jeg kom og alene når jeg gikk, den bare var der og så kunne jeg bare stikke innom, så den fikk en annen, det skjedde noe annet der på grunn av den tilgjengeligheten, og ikke at det var noen jeg måtte forholde meg til på vei inn og ut. Men samtidig visste jeg jo ikke om noen ville dukke opp, i nr 2.

Erik Ja for i #2 var det usikkert om noen ville komme, men den var noe du kunne oppdage uten den formelle rammen rundt, men i #3 visste du at du hadde den for deg selv men det var mer formelt. Jeg husker jo at når du kom ut fra nr3 så sa du “det var veldig bra, men jeg vil ikke snakke om det, hadet” haha.

G det blir virkelig når du uttaler det liksom 

Erik Men jeg skjønner godt…

G Jeg kommer jo fra en tradisjon som sier “bevar det i ditt hjerte”, Maria bevarte engelns besøk i hjerte. Dette må jeg holde for meg selv, og hvis jeg snakker om det med en gang løses det opp, og at det mystiske vil jeg ha

Erik Synes du det hjalp at utstillingen ikke hadde noe tekst, eller forklaring, eller savnet du det?

G Jeg savnet ikke det

Erik Ville du si at det hadde en effekt på opplevelsen av utstillingen som helhet

G Ja, men jeg vet ikke helt hva den teksten skulle sagt, for du var jo veldig interessant å høre etterpå, så kanskje heller den rekkefølgen, at man først kan oppleve, og så kan man få muligheten til å få mer informasjon etterpå. Men nesten snilt mot publikum å ikke gi dem noe informasjon først, at man ikke skal trenge å velge. De fleste velger jo å  lese for å være sikker. Men det kan jo hende at du hadde klart å skrive en tekst som likevel holdt det ganske åpent. 

Erik Jeg måtte jo ha noe på Facebook og sånn, men det prøvde jeg å holde veldig generelt, for det er jo, mye av poenget er jo at du ikke skulle vite hva som er der og at det skulle åpne opp opplevelsen så man kunne ha, at den kunne være veldig individuell. Og jeg er en sånn som aldri leser den teksten, men tar den med på vei ut og ser på den da. Så jeg ville jo bare lage den utstillingen jeg hadde lyst til å se selv. 

Så nå når det har gått et år, er det en utstilling.. Tenker du noe på den?

G Den kan jo dukke opp, kanskje mest hvis jeg snakker om noe “å så du den” eller hvis jeg assosierer. Jeg synes den var sterk, den skiller seg ut blandt utstillinger, som annerledes, eller bare det jeg sa, at den skulle bare vært der. 

Erik Bare kjapt et par på slutten om artist talken. Du var jo med på artist talk. Hvorfor ville du være med på den?

G Fordi jeg likte det jeg hadde sett, og jeg var nysgjerrig på å høre, selv om jeg på en måte var glad for det uartikulerte rommet, så var jeg nysgjerrig på prosessen. 

Erik Var det mer byggeprosessen og det tekniske du var interessert i, eller mer tankene som ledet fram mot den?

G Kanskje mest tankene, selv om jeg synes det var interessant med konstruksjonen, å faktisk se det. 

Erik Var det noen av de tingene jeg snakket om som du bet deg merke i, som du synes var ekstra interessant?

G Nå er det borte for meg, det er litt irriterende, du sammenliknet det med med, eller hvordan var det noe foto fra eller… Du hadde noen fun facts som jeg ble litt fascinert litt av. 

Erik Jeg kan jo gi litt stikkord - først snakket jeg om Roald Amundsen og oppdagere og om romfart og oppdagelse av mars og pluto, og folk som reiste til månen, og så Robert Smithson og Land art og slikt, og så snakket jeg vel litt om illusjoner og kirker og trompe lóeil kunst, og så beskrev jeg hvordan arbeidet var satt sammen. 

G Jeg tror det var ett eller annet med rommet, men altså space, eller mars, eller planeter. 

Det var noe med hvor jeg fikk noe sånn aha.