(u)Romantisk / 

Improviserende

interpretasjon 

Ingfrid:   I 2015 plukket jeg fram igjen en plate jeg hadde hørt mye på som student; Barbara Bonney og Antonio Pappano sine innspillinger av Sibelius-sanger. Jeg hadde vært veldig glad i dette albumet, men da jeg lyttet på nytt 20 år senere opplevde jeg mye som fremmed, annerledes enn jeg husket.

Mye hadde skjedd i min smak og mitt øre i løpet av disse årene, jeg hadde flyttet meg fra å være klassisk pianist, hadde arbeidet med å avlære det romantiske spillet og heller lete i folkemusikk og nye uttrykk ved flygelet. Jeg hadde lett i det tørre, det nære, det enkle, og hadde bygget opp en skapende praksis som musiker, særlig knyttet til gjenskaping av noe gammelt til nye situasjoner.

Der jeg satt og lyttet til vibratobelagte svenskfinske diktstrofer, fikk jeg et lydlig bilde jeg ble nysgjerrig på. Jeg hadde nylig hørt på Come Shine sitt nyeste album Red and Gold, med Live Maria Roggens vokal. Hvordan ville Sibelius-musikken blitt, om det var Live Maria Roggen som sang og om vi prøvde å skrelle ned den romantiske stilbekledningen? 
I & L:   Fra de første erfaringene dukket det opp en rekke spørsmål vi var nødt til å lete videre i, innover i uttrykk, språk, stil og estetikk, og innover i fortolkning. Kan man kle av en stil og kle på en ny? Eller, hva er egentlig det romantiske, og hva vil være det motsatte; uromantisk?

Vi oppdaget raskt at vi ikke kan jobbe med stil og uttrykk uten at det får konsekvenser for form og innhold. Så en undersøkelse av det
 (u)romantiske ville nødvendigvis bli en samtidig undersøkelse av fortolkning som skapende aktivitet. For oss som utøvende komponister eller komponerende utøvere, var improvisasjon den naturlige metoden å arbeide med dette på. 

Gjennom repeterende utforskning, stadig nye erfaringer med å spille og erfare nye varianter av musikken, har vi bygget musikken inn i våre kropper, og inn i duoens felles kropp. Vi har tilgjengeliggjort musikalske bestanddeler og fortellinger for stadig nye eksperimenter med uttrykk og form. Ideen om det romantiske eller det uromantiske kom med en potensialitet, en ladethet, en motstand og en utfordring. Hvilken musikk kan oppstå gjennom vårt kroppslige arbeid med å forsøke å forstå og gjengi denne gamle musikken og disse gamle diktene, med de vi er som musikere? 

I    INTRODUKSJON

I

II

Nysgjerrighet 

 

III

Live:   Den første opplevelsen av å spille Sibelius sammen opplevde jeg framfor alt krevende, kaotisk: vanskelig å knytte til musikalsk intuisjon. Følelsen av å stange i veggen, av noe som var der i gehøret, men som ikke fikk utløp. Frustrasjonen over å ikke kunne bruke ‘mitt instrument’: hvis jeg sang i mikrofon, forsvant nyansene mellom oss.

Hvis jeg sang uten, forsvant nyansene i mitt uttrykk. Jeg husker vår felles jernvilje om å fortsette, fortsette å spille, fortsette å lete, til tross for at gledesglimtene av at noe stemte, var små og sjeldne.

Men altså, hva er hva av disse minnene - hva handler om min personlige tilstand, hva handler om vårt ferske møte, hva handler om mulighetene i musikken? Å, jeg skulle gjerne ha hørt disse første forsøkene i dag!
 

IV

V

VI

VII

IX