I En lang dags ferd mot bedre viten(de) lar lot Odysseen av Homer gå som en syltynn rød tråd gjennom forestillingen. Verket beskriver Odyssevs sin hjemreise etter trojanerkrigen og hans sønns leting etter sin far. Opprinnelig ble fortellingen fremført av en skald (ofte kalt en rapsode) akkompagnert av musikk. Forfatteren Homers første superhit var Iliaden, oldtidens største krigsepos. Odysseen regnes som en oppfølger, men skiller seg fra Iliaden idet den drives frem ikke av vold og drap, men av historier om mot og kløkt. På mange vestlige språk har odyssé blitt et synonym for en lang reise mot et fjernt mål.
Fortellingens helt, Odyssevs, er en notorisk skjørtejeger utstyrt med litteraturhistoriens dårligste retningssans. Han forteller om sine eventyr på sin 10 år lange hjemreise fra trojanerkrigen, en reise light-forskning (google maps) estimerer burde ta 2 uker med datidens fremkomstmidler. Odyssevs manglede retningssans kombinert med Fake News-ensemblets manglende interesse for geografiske og historiske realiteter, var et perfekt utgangspunkt for en fantasifull reise der fortid møter nåtid, og Hellas, Italia, England, Australia og Nordområdene utgjør en imaginær kulturell singularitet.