Panarktisisme

2 - Kartprojeksjoner og mentale kart: Hva er sentrum?

Fordi verden er tredimensjonal (kule), mens kart er todimensjonale (flate), vil et kart alltid være en visualisering av verden der noen forhold er korrekte og andre ikke. Det finnes en rekke ulike måter å overføre den tredimensjonale verden til én flate. De ulike metodene, projeksjonene, tar ulike hensyn og får ulike feilkilder. Et kart er altså ett blikk på verden, ikke en korrekt representasjon av verden. Måten vi representerer representere verden på, påvirker også våre mentale forestillinger om verden.

Felles for de kartprojeksjonene vi vanligvis ser, er at nordområdene, det arktiske området, er deformert, splittet og plasert i utkanten. Kartene gir ingen opplevelse av at arktis er et område som henger sammen. Dette skyldes både valg av projeksjonsmetode, men også valg av sentrum for kartet: De vanlige verdenskartene har Europa i sentrum, noe som speiler det eurosentriske verdenssynet som var rådende da de første kartene ble utviklet.

1 - Mercator-projeksjon (1569)

Utviklet i 1569 som et navigasjonskart for sjøfart og prioriterer korrekte vikler. Her er jorda tenkt som en sylinder der nord- og sydpolen er endene, så er sylinderen brettet ut. 

Problemet er at kontinentens størrelse i forhold til hverandre er ekstremt lite korrekt - selv om det arktiske området her får mye plass, er det fortsatt deformert: Grønland virker like stort som Afrika, mens i virkeligheten har Afrika et areal som er 14 ganger større enn Grønland. 

2 - Gall-Peters-projeksjon (1855)

Utviklet i 1855, anbefales av FN. Dette kartet gjengir størrelsene på kontinentene korrekt i forhold til hverandre, men kartet er for eksempel uegnet til å navigere etter, fordi vinklene ikke er korrekte. Det arktiske området er deformert og marginalisert.

3 - Mollweide-projeksjon (1805)

Her er realene er mer korrekte i forhold til hverandre, og siden kartflaten ikke er firkantet, er formene mindre forvrengte enn i for eksempel Gall-Peter-projeksjonen.

4 - Robinson-projeksjon (1963)

Et annet og litt nyere forsøk på kompromiss mellom korrekte vinkler og korrekte flater.

5 - Flat jord

En ikke akseptert vitenskapelig projeksjon, men laget for å illustrere teorien om at jorda er flat. Det interessant i denne sammenhengen er at nordpolen er plassert i midten; for første gang har vi et kart som ikke er sentrert rundt Europa. Konsekvensen er at Nordområdene er godt gjengitt, mens sydpolen blir dratt ut som en ring rundt kanten av kartet.

6 - Dymaxion-projeksjon (1943)

Arkitekt og oppfinner Buckminster Fuller utviklet Dymaxion-projeksjonen i 1943, blant annet for å vise at landmassene på jorda faktisk henger sammen («Spaceship Earth»), og at det er nordpolen som binder landene sammen. Kartet er radikalt både fordi det prioriterer sammenheng og fordi det forlater Europa som verdens sentrum. Her er det sirkumpolare omårdet i nord sammenhengende: Arktis som verdens navle.

Dymaxion-kartet kan klippes ut og settes sammen til en globus (en mangekantet ball)

Til Panarktisisme - hovedside